|
Der havner de i bås med band fra "forna dar" som King Crimson, Samla Mammas
Manna, Hatfield and the North, tidlig Frank Zappa and the Mothers of
Invention, tidlig Genesis og Gentle Giant. Musikk som stiller krav til
utøvere og lyttere med trekk fra folkemusikken, jazzen, sirkus og
samtidsmusikken. Det betyr ikke at det er snakk om noe epigoneri, tvert
imot. Men hvor ble det av mellotronen som var så sterkt assosiert med denne
musikken?
Selv om platen kalles en Klagesang så er det mye glad musikk, mangfoldig,
hård, rockete, myk og melankolsk. Mer presist er Koralrevens klagesang
hovedsaklig mest instrumental med intrikate arrangement. Låtene kan raskt
kan gå over til å bli statiske, kjedelige, pompøse og overlessede om ikke
musikerne er på høyden, og vel så det. Men Panzerpappa klarer å heve seg
over tonene og få det til å flyte og bli god musikk på tross av mange og
vanskelige taktskifter.
Låtene og platen fungere som en helhet. Lengre og kortere stykker, noen
suitepregete og med en særdeles vakker avsluttning på akkustisk gitar som
bevisst avrunder og avslutter platen.
Låter: 1. Koralrevens klagesang I 2. Koralrevens klagesang II 3. Kantonesisk
kanotur 4. Apraxia 5. Snill sang på bånd 6. Etyde 7. Vintervake 8. Frenetisk
frenologi 9. Koralrevens klagesang III.
Panzerpappa spiller, trekk pusten: Steinar Børve-Alto saxophone, keyboards,
percussion, vocals. Trond Gjellum-Drum kit, acoustic and electric percussion,
keyboards, melodica, balaphone, prepared guitar, vocals. Anders Kristian
Krabberød-Electric bass guitar, Chapman stick, fake baritone guitar,
acoustic guitar, keyboards, vocals. Jarle G. Storløkken-Electric and
accoustic guitars, accordeon, banjo, vocals. - Med så mye rare instrumenter
i bagasjen ble det tryggest å bruke engelske navn.
Videre har de med seg folk på trombone, tuba, fløyte, bassklarinett og
klarinett, vibrafon, sag, synth og fransk horn. Plata er spilt inn imellom
juli 2005 og juni 2006. Og ikke minst må den britiske sangeren Richard
Sinclair nevnes, kjent fra bandene Camel og Hatfield and the North. Han er
kun med på låten Vintervake, men til gjengjeld ser det ut til at hele platen
spinner rundt denne låten.
Arrangementene og musikken er så kompleks at det måtte en slik rolig sak med
en typisk sang på for å skape kontrast og Richard Sinclair har en typisk
engelsk klassisk korstemme uten vibrato som ligger litt høyt oppe
registeret, en alt? Denne gjør seg vannvittig bra i denne typen musikk fordi
den står som en påle i kontrast til dette rytmiske mylderet med elektriske
og akkustiske instrumenter. Kan en håpe på litt mer av det i fremtiden?
|